TEKST OG PORTRETTBILDE: HELLE MARIE WIIG

Christian Strand er gutten fra Siggerud som ikledd pikkolouniform på ”Hotel Cæsar” ble kjent for hele Norge.

Men han har flere sider ved seg. Blant annet
har han satt Norgesrekord i sprint, og tatt en bachelorgrad i økonomi. For tiden jobber han iFrokost-TV i NRK. Fra Frøken Norge konkurransen i 2002. Christian sammen med dansere fra MRVRS.

Det er høst på Marienlyst der fargerikt løv er en  optimistisk kontrast til den blygrå himmelen.  Langt nede i korridoren i TV-resepsjonen kommer  Christian. Han hilser med en utstrakt hånd,  et fast håndtrykk og et direkte blikk. Og det er  nettopp slik han er. Helstøpt og direkte. Med  begge bena plantet på jorden, godt forankret i virkeligheten. 
–Follo Avis, ja?! Så den er helt ny? Hvor ofte skal  den komme ut? Hvem får den i postkassen?  Hvordan skal den finansieres? Journalisten i ham  er i gang.  Oppe i etasjen presenteres vi for en forbipasserende  kollega. –Hun er fra Drøbak skjønner du.  Har du lyst på en kopp kaffe? Jeg kan bære koppen  for deg, jeg!  Han viser vei ned en gang med et galleri av kjente  TV-fjes på veggene. Gjennom redaksjonen til  Underholdningsavdelingen, og inn på et ”stille  rom”. Han setter seg i en grå sofa med limegrønne  puter. Her kan vi sitte uforstyrret.  I løpet av de årene som er gått har han fått allsidig  erfaring. Mange kjenner ham nok godt som  programleder i Barne-TV. Han har også vært med  i andre barne- og ungdomsprogrammer. I tillegg  har han drevet med både forarbeid og etterarbeid  i tilknytning til programproduksjon. Som 17-  åring solgte han et manuskript han hadde skrevet  til ungdomsprogrammet ”Sone2” på TV2. Det ble  i alt ti episoder. Der hadde han også regien. I ”Hotel Cæsar” var han skuespiller i 350 episoder.  Dessuten har han vært journalist i ”Se og Hør” og  også jobbet litt for ”Østlandets Blad”. 

Fra barne-TV serien Kykelikokos. Christian og programleder Zaldor.

Vokste opp på Siggerud 
Det er 25 år siden han kom til Norge fra  Indonesia, bare tre måneder gammel. –Jeg er enebarn  og bortskjemt, fleiper han. -Det var bare meg  og en annen på Siggerud som så litt annerledes ut.  Vi ble nok sett på som litt eksotiske eller spennende  og manglet ikke venner. Det var i det hele  tatt et godt miljø på Siggerud.  Oppveksten har Christian fine minner om. 
–Hva vi holdt på med? Tja… En hånd dras kjapt  igjennom håret. -Vi gjorde ugang! smiler han.  –Men ikke noe alvorlig. Vennegjengen hadde stor  ansvarsfølelse, men vi testet litt grenser da vi var  yngre. En gang fant vi en kanne parafin. En kamerat  og jeg helte litt av den over en gammel hagestol.  Den brant mye bedre enn vi hadde regnet  med! Men det gikk heldigvis bra.  Han har drevet med idrett hele livet. Friidrett  likte han best. Som 17-åring satte han  Norgesrekord i sprint med 7.17 på 60-meter og  11.25 på 100 meter. Men det er mange år siden  han sluttet å konkurrere. Nå er han med kun for  treningens skyld.  Fritidsklubben Valhall på Siggerud gjorde  Christian og vennene hans interessert i dans og  musikk.
–Jeg var 13 år og DJ der. Var med i styret  også. Det var veldig gøy! Sammen med noen venner  dannet han bandet HUP (Hippe Urbane  Populære, om du vil). De tok dansetimer og laget  koreografi og ble med på Ungdommens kulturmønstring.  Der vant de første plass.  Det var gøy! Vi skrev tekst og musikk selv. Det  var egentlig rapp, den låten vi vant med. Han drar  refrenget og samtidig ser vi et lysglimt i øynene.  –Jeg husker teksten fremdeles. Pengene vi vant  brukte vi til å spille inn en plate, men den ble aldri  gitt ut. 

Målbevisst og samfunnsengasjert 
Unge hr. Strand er ikke bare journalist og TVmann.  Han har også en batchelorgrad fra BI.  Treårig studie på dagtid kombinert med jobb i  NRK.
– Jeg synes det er viktig å ha en utdannelse.  Det er så mange sider ved meg jeg har lyst til å  bruke og det er ikke alt jeg har mulighet til å ta ut  ved å jobbe i TV. Siste delen av studiet var et syv  måneders opphold i Washington State. Jeg fikk  karakteren 2.1 i snitt, men det var beinhard jobbing!  Selv om han har nådd de målene han har satt  seg har han ikke fått alt servert på sølvfat.Han har  jobbet hardt hele tiden. - Jeg har fått mange dører  slengt i fjeset. Har vært på mange auditions og  ikke fått jobben. Jeg har forsøkt igjen og igjen,  men ville ikke gi meg. Jeg visste at det var dette jeg  ville holde på med, ønsket å formidle noe til  andre. Det har jeg visst siden jeg var 12 år. Hvis  man brenner for noe, og har et mål, må man  holde ut til man når det målet. 

Overbevisning om at det nytter er en av årsakene  til at Christian er MOT-ambassadør  MOT er en organisasjon som har som visjon å  skape et varmere og tryggere oppvekstmiljø.  Grunntanken er å styrke menneskers mot til å ta  vare på seg selv og hverandre. Den avslappede og  tilbakelente skikkelsen i sofaen lener seg plutselig  forover. Hendene begynner å gestikulere. Ordene  kommer flommende, nesten uten at han trekker  pusten. 
-Ungdom må finne mot til å følge drømmene  sine! Mange har store fine drømmer, de vet hva de  egentlig har lyst til å bli.Men de kan føle at det er  hindringer i veien for dem, og det gjør at de ikke  forfølger drømmene sine. De kan for eksempel ha  lav selvfølelse og tro at de ikke duger nok og at alle  andre er flinkere enn dem. Eller det kan være  familiesituasjonen eller kanskje hverdagen som  gjør at det blir vanskelig å jobbe for det de  ønsker, eller helt andre ting. Det er synd. Jeg synes  det er viktig å være med og bidra til at unge mennesker  får mot nok til at de kommer dit de vil.    

Men de må vite at det ikke kommer gratis. Det  kreves hard jobbing. Men hvis man brenner for  noe så er det ønsket om å nå målet som driver deg.  Omtrent en gang i måneden besøker han en  syvendeklasse på Holmlia Skole.Han snakker med  elevene i plenum eller en og en.
-En som for  eksempel har en drøm kan fortelle meg at siden  jeg var der sist så har han tatt opp skrivingen  igjen. Slike tilbakemeldinger gjør meg veldig glad.  Da vet jeg at de får inspirasjon og pågangsmot.  Det er viktig og det er inspirerende for meg også.  Den samfunnsengasjerte unge mannen er fadder  i Plan også. Organisasjonen driver bistandsarbeid  med barn i fokus.
-Jeg er fadder til en liten gutt. Jeg  sender ham 200 kroner hver måned og blir informert  om hvordan det går med ham. I tillegg stiller  jeg opp av og til og snakker om det arbeidet Plan  gjør. På Norwaycup snakket jeg om malariamyggen  og Plans arbeid med å bekjempe den. Det arbeidet  Plan gjør er viktig. Jeg er glad jeg kan bidra. 

Begynte med TV som 12-åring 
Han var bare 12 år da han begynte i NRK.
–Det  var egentlig ganske tilfeldig. Det gikk en gutt i  klassen min som hadde vært programleder i  ”Midt i smørøyet”. Han skulle slutte så de trengte  en annen. Jeg visste at han hadde fått en del fri fra  skolen fordi han hadde vært med i programmet.  Det hørtes jo lokkende ut, men det virket også  som en morsom jobb. Jeg sendte inn en søknad og  kom på audition. Jeg måtte fortelle om meg selv  foran kameraet og måtte forholde meg til tre  kameraer. Det er sånn at når du skal skifte kameravinkel  så slås den røde lampen av på det kameraet  du ser inn i. Og så skal du se inn i et annet  kamera hvor den røde lampen er kommet på. Og  vet du hvorfor jeg fikk jobben? Fordi jeg var den  enste som fulgte de røde lampene. Jeg visste ikke  at jeg skulle gjøre det sånn. Jeg hadde aldri sett  dette før, og var mest nysgjerrig på hvorfor den  ene lampen kom på og den andre gikk av.  Men det var først da han fikk rollen i ”Hotel Cæsar”  som pikkoloen Knut Arne Olsen, at ballen begynte å  rulle.
–Egentlig skulle jeg trappe ned på jobbingen i  den perioden.Det hadde blitt altfor lite skole det siste  året.Karakterene var deretter og det ville jeg gjøre noe  med. Så jeg sa ifra til de som pleide å skaffe meg jobber  at jeg ville ha færre oppdrag.Men så ringte de om  en prøvefilming i ”Hotel Cæsar”. Jeg møtte opp. To  timer senere fikk jeg jobben.  En spinn-off effekt fra ”Hotel Cæsar” var låten  ”Maybe Baby”, skrevet av Kim Kolstad. Christian  sang denne sangen til kjæresten sin i en av episodene  i serien. Med dette havnet han like godt på  1. plass på VG-listen.
–Det var gøy, men veldig  uventet. Jeg gav ut en CD. Ikke fordi jeg ville satse  som popartist, men det var morstomt å teste det ut. 

Fra Frøken Norge-konkurransen i 2002. Christian sammen med dansere fra MRVRS.

Oppsving i karrieren 
Det var i perioden med ”Hotel Cæsar” at den  lovende TV-stjernens karriere fikk et enormt oppsving.  –På mange måter var det veldig morsomt.  Alle vi fra serien ble plutselig fryktelig ettertraktede.  Men det gjør noe med en 19-åring å komme i  en sånn situasjon. Det er lett å ta helt av. Man er  på fester med kjendiser som mange bare kan  drømme om å møte.  Han planter føttene godt på gulvet og støtter  albuene på knærne. Smilet er borte nå. -Da er det  viktig å beholde bakkekontakten. Dette er medaljens  bakside. Til tider kunne det være virkelig ille  og i en periode sluttet jeg å gå ut på byen. 
–Jeg elsker å gå ut, treffe mange folk, prate å ha  det hyggelig. Men da det ble sånn at det tok en evighet  å bestille en pils, fordi så mange vil snakke med  meg, da sa kameratene mine stopp. De syntes det  var bra det som hendte meg jobbmessig, men det  ble litt mye for dem når vi var ute sammen.  Men det er enda flere sider ved Christian  Strand. Nå holder han på å skrive bok. Ideen til  historien har han hatt lenge og han er i dialog med  et forlag. Men han ønsker ikke å si noe mer om  boken, bortsett fra at den blir innenfor den  skjønnlitterære sjanger. 

Er blitt samboer 
En person som er blitt et fast element i Christians  tilværelse er samboeren Marion Giskødegård. For  han bor ikke på Siggerud lenger. Relativt nylig  flyttet han til en leilighet på Torshov i Oslo.  –Jeg traff Marion ute på byen. Jeg er kjempeglad  i å danse og var ute på dansegulvet. Det var hun  også. Jeg husker jeg syntes hun var veldig flink til  å danse. Så gjaldt det å være gentleman å be henne  ut på date.Marion er en person som snakker med  øynene. Vi er glade i å se film begge to, så vi går  mye på kino. Så snakker vi om filmen etterpå. Jeg  ser mange slags typer film, alt fra helt smale filmer  til store actionfilmer fra Hollywood. Jeg er veldig  fasinert av Hollywood.  Venner, familie og kolleger av Christian er entydige  i sine uttalelser om ham. De er helt klart veldig  glade i ham. Adjektiver som snill, omtenksom og  omsorgsfull nevnes først og han betegnes i tillegg  som mye morsommere enn det som kommer frem  på TV.Men selv om han er morsom er det ikke noe  tull med Christian Strand.Han har orden i livet sitt,  vet hva han vil, og når de målene han setter seg. 

Ønsker å starte produksjonsselskap 
Og målet hans, til syvende og sist, er å starte eget  produksjonsselskap sammen med noen flinke folk  han kjenner. -Da kan vi lage programformater.  Det betyr at det er faste rammer for logo, musikk  og andre ting. Vi ser det i mange programmer i  dag. De er kjøpt inn fra andre land, og vi gjør det  om til vårt eget innenfor de rammene som er gitt.  Vi forlater det ”stille rommet” med den grå  sofaen og de limegrønne putene. Vi går igjennom  redaksjonen og nedover gangen med galleriet av  kjente TV-fjes. Christian peker på noen dører og  forteller hvem som sitter innenfor dem. Der… og  der… og –Der! sier han plutselig. -Der sitter  Skavland! I hans stol har jeg lyst til å sitte. ”Først  og sist med Fredrik Skavland” er akkurat den type  TV jeg har lyst til å jobbe med. Infotainment! Jeg  har sagt det til Fredrik, at han ikke skal føle seg for  trygg, gliser Christian idet han trykker på knappen  til heisen. Og han forklarer hva slags forandringer  i programmet han kunne tenkt seg å  gjøre. Men det røper vi ikke her. For sikkerhets  skyld. Det kunne jo hende han arvet tronen i  ”Gullrekka” en dag.