Ski sentrum - hvordan vil vi ha det?

Det foreligger nå planer for å innføre nye vedtekter for plassering av skilt og reklame i Ski kommune, slik at de kan inngå som positive elementer i det offentlige rom. Til nå har kommunen ikke hatt det nødvendig verktøyet for å påvirke og styre utviklingen. Resultatet er synlig på bortimot hvert gatehjørne og resultatet har til nå vært en økende visuell forurensning som gjør Ski sentrum mer utrivelig enn det behøver å være.

Nedre del av Jernbaneveien mellom Shell og Sanderveien er et salig rot.

Søppel, rot, dårlig vedlikehold og renhold hjelper heller ikke på trivselen, selv om vi som bor og virker her, etter hvert har blitt ”fartsblinde”. Gårdeiere, kommunen, NSB, Thon og de forretningsdrivende generelt bør kjenne sitt ansvar og ikke regne renhold, rydding og vedlikehold som utgifter de ikke får noe igjen for. Det hjelper ikke med markskrikersk skilting og reklame når resultatet er at omgivelsene forsøples og er til ulempe for alle som ferdes i byrommet. Men det finnes flere hederlige unntak. Vi har tatt en fotorunde i sentrum og resultatet er ikke særlig oppløftende samlet sett. Forslaget til de nye vedtektene viser at det finnes en reell vilje fra enkelte politikeres side til å ta tak i disse pro­blemene. Gjennomføringen og hånd­hevelsen av de nye reglene vil nødvendigvis kreve mannskaper som ikke finnes i dagens budsjetter. Her må en regne med at det blir en kamp om prioriteringer. Kommunen, nærings­rådet, gårdeiere og sentrumsforeningen bør kanskje danne et utvalg som kan jobbe sammen med de forretningsdrivende om løsninger for å skape et bedre bymiljø innenfor de rammene som blir trukket opp.
Hvis vi sammenligner dagens situasjon med forslaget til nye regler, viser vår bildeserie at det etter hvert har blitt et behov for en skikkelig ryddesjau i fasadejungelen i Ski sentrum. Vi håper kommunen søker solid faglig hjelp når de skal gjennomføre tiltakene.

Peppes Pizza – stilig skilt og dekorbruk, tilpasset bygningen.

Rutheim-gården er et flott eksempel hvordan forsiktig skiltutforming og fargebruk skaper trivsel i byrommet.

Et eksempel til etterfølgelse
Oppussingen av Rutheim og Næss­gården i krysset Kirkeveien / Jern­ba­ne­veien, er et vellykket eksempel på hvordan en arkitektonisk interessant bygning fra 1930-tallet, er blitt pusset opp med hovedvekt på bevaring og understrekning av stil og særpreg. Påbygget til Rutheim langs Kirkeveien er riktignok ”litt på siden”, men det har jo etter hvert blitt en del av bybildet og følger fargene og dekorstilen til hovedbygget.
Ski Hotell er en blanding av godt og vondt. Deler av reklamemateriellet bør skiftes ut.

Nedre del av Jernbaneveien – kun for kjøring til storsenteret
Storsenterets fasade mot Jern­baneveien inviterer ikke akkurat til hyggelig flanering og ”windowshopping” langs fortauet. Slik ”blending” av vinduer som vi ser her, vil etter de nye forslagene ikke være tillatt. De forretningsdrivende burde se verdien i å koste på noen kroner og lage spennende vindusutstillinger. Jung­e­len av reklameskilt på den samme fasadestrekningen bidrar heller ikke til noen forskjønnelse av byrommet. Når man går lenger nedover det samme fortauet preges bildet av flere etasjer med massiv murstein. På den andre siden av gata er det et salig virvar av de enkelte forretningsdrivendes forgodtbefinnende som dominerer. Ansamlingen av containere, tomme europaller, skeive stålgjerder, skilt og et utall plakatstativer pynter opp langs fortauet. Ned mot rundkjøringen finner vi Euronics-butikkens utstilling av utrangerte vaskemaskiner og kjøleskap + reklamebilder langs hele fasaden osv. Vi håper kjeden investerer noen kroner i en opprydding her, - asap. Jernbaneveiens øvre del er jo i kommunens planer tenkt å utvikles til miljøgate med redusert biltrafikk og prioritering av myke trafikkanter.

Dyre leieligheter i utrivelige omgivelser
I Torgveien er det ikke særlig bedre. Her domineres den ene siden av veien av glorete skilt og dekor, blending av vinduer med produktfotografier og andre påfunn. Heller ikke noe hyggelig sted å være. Området rundt nedre torg, Torggården og Syd­torget m.fl., vinner heller ingen miljø­priser. Bildene bør tale for seg. Hederlige unntak er Studio Slettvold Møbler, Dinomin restaurant, Ski Kino og biblioteket i Åsenveien. Peppes Pizza føyer seg også godt inn i bygningsmassen. Selv om de fleste forretningsdrivende nå etter hvert sokner til storsenteret, bør de gjenlevende rundt omkring i sentrum se verdien av å gjøre omgivelsene litt triveligere, spennende og innbydende for de som ferdes der. Vi håper de foreslåtte oppryddingstiltakene fra kommunens side vil bidra til dette. Og – ikke minst som vi tidligere har nevnt, må kommune og veimyndigheter sørge for trivelig beplantning og vedlikehold av alle installasjoner som faller inn under deres ansvarsområde. Hvem har forresten ansvaret for ugressåkeren i skråningene/vollen langs Vestvegen? Og når vi først er i klagehumør: Hvorfor har vi landets styggeste avfalls- og resirkuleringscontainere plassert rundt om i området
- eksempelvis på Nedre Hebekk? Et annet fenomen som også er med på å rote til gatebildet er alle skjeve stolper for belysning, veiskilt, parkeringsskilt og annet. Det er også etter hvert blitt en uoversiktlig jungel av trafikkskilt rundt omkring i byen vår, noe som egentlig skaper flere problemer enn de løser.

Skilt og reklame i Ski sentrum

Vi gjengir her et utdrag av de foreslåtte reglene.

Vedtekter for plassering av skilt og reklame i hht.§107 i Plan- og bygningsloven

§4 Plassering og utforming av skilt og reklameinnretninger
a) Skilt og reklame skal ha moderat størrelse, utforming og farge- og være tilpasset bebyggelse, miljø og omgivelser. Dominerende skilt og reklameinnretninger tillates ikke og skal ikke være eller virke sammenhengende over hele eller store deler av fasaden. Skilt på samme fasade skal i størst mulig grad harmonisere med hverandre. På teglfasader skal det kun brukes frittstående bokstaver og /eller symboler.

Følgende skilt og reklameinnretninger tillates ikke:
1. Gjentetting av vindu med folie, papir, papp eller andre materialer.
2. Skilt- og reklame på stolper, mas­ter eller liknende for annet bruk.
3. Blinkende lys, blitz eller annen spesiell lysbruk
4. Lyskasser med tekst på gjennomlyst frontplate
5. Sammenhengende bånd, både lys og fargede plater på fasade eller gesims.
6. Utplassering av mobile skilt- eller reklameinnretninger

b)Plassering og størrelse
Innretninger som bryter bygningens silhuett, utenfor hjørner, over gesims, på takflater osv. tillates ikke. Fasadeskilt og uthengskilt skal normalt plasseres mellom 1. og 2. etasje. Skilt og reklame skal normalt plasseres i naturlige nisjer på fasaden.

c) Antall
En virksomhet kan normalt ha maksimalt ett fasadeskilt og ett uthengskilt. Unntak kan gjøres der fasaden er spesielt lang, eller der virksomheten disponerer flere fasader.

Tekst og foto: Roald Smedbakken.