Litt blandede følelser blant store og små før avskjedslunsjen.

Lørdag 15. september startet 4 karer på sine BMW Adventure motorsykler fra Kafé Noi på Nesset i Nordby. Målet for turen er å realisere en gammel drøm om en ”jordomseiling” på motorsykkel. Gutta, som ikke er noviser i denne sammenhengen, har i snitt over 20 års motorsykkelerfaring og aldersmessig er det et spenn fra 37 til 55 år.

Har vi nå husket å få med alt?

Motorsykkelentusiaster med utferdstrang
Yngstemann, Kai Frøsaker, 37 år, er fra Harestua. Han er selvstendig næringsdrivende som snekker. For et par år siden var han med og startet opp Prosjektkjøkken i Sol­bergs gamle møbelfabrikk i Nordby. Han har vært med 3 FN-kontingenter i Libanon og setter også pris på å kjøre raske biler, som Ferrari og tilsvarende. Diverse motorsykkelturer i Europa har blant annet gitt ham anledning til å prøve å kjøre fra det franske høyhastighetstoget TGV, men han ga opp etter å ha funnet ut at toget gikk fortere enn 300 kilometer i timen.
Frode Marthinsen, 41 år, bor på Rælingen og jobber som prosjektleder i byggebransjen. Frode liker å reise verden rundt og har bl.a. kjørt Australia på tvers (Sidney – Perth), han har i tillegg kjørt i de fleste asiatiske land, med India og Thailand som høydepunkter.
Nestemann er nordmann bare et halvt år av gangen. Jan Terje Skatte­rud, 42 år, er selvstendig næringsdrivende i databransjen, bor på Strømmen og jobber i Norge i sommerhalvåret. Om vinteren bor han i Thailand og han har kjørt mye motorsykkel i denne delen av Asia, samt endel rundt i Europa. Fotturer i fjellet og terrengsykling i skog og mark er aktiviteter han også setter pris på. Opprinnelig er han fra Øystre Slidre i Valdres.
Gamlefar i gjengen er Øystein Ovesen, 55 år, fra Søndre Land. Han har samboer og er som de andre selv­stendig næringsdrivende. Øistein er innbitt mc-entusiast og har i tillegg til BMW Adventure sykkelen, to Harley Davidson, fra henholdsvis 1998 og 1957. Han har mange turer i Europa, Sentral-Amerika og Thai­land bak seg.
Ingen av de fire er gifte eller har barn som venter hjemme.

Klar for avreise etter en ekte Thailunsj på Kafe Noi . Det er dårlig plass til eventuelle haikere på de fullastede syklene.

Vel ett år med forberedelser
Det var Frode Marthinsen som i fjor vinter tok initiativet til turen. Det skulle gå godt og vel et år før alle hadde sagt ja til å være med. Frode mener at den beste måten å se verden er fra en motorsykkel, (hvis man da ikke bruker tråsykkel eller føttene). Gutta gleder seg mest til å se steder de ikke har vært før, som Iran, Pakistan og Burma. De har foreløpig ikke fått visum til Burma. Hvis dette ikke går i orden må de ta båt for å komme seg videre til Thailand. Ved avreisen hadde de ennå heller ikke lykkes med å få visum til Thailand. Det er problemer fordi de ikke har flybilletter. Dette tror de imidlertid lar seg ordne underveis. De er av den formening at for mye planlegging ødelegger turgleden.

Pakistan og Kina er de store utfordringene
Forventningene er derimot store og de gleder seg spesielt til å besøke Iran og oppleve det vakre landet og kulturen fra innsiden. Erfaringene fra tidligere turer viser at man unngår mange problemer ved å følge de spillereglene som gjelder i landene man besøker, mener de.
– Vi regner ikke med problemer verken i Iran eller India, svarer Jan Terje på vårt spørsmål om de venter seg vanskeligheter underveis.
De har for øvrig engasjert advokat som vil ta seg av juridiske problemer som allikevel måtte dukke opp. Som de største problemene de kan bli utsatt for, regner de banditter ved grenseovergangene, dårlig mat og trafikken i India.
Etter Iran står Pakistan for tur, nærmere bestemt Bangalore, hvor de skal slappe av noen dager hos norsk-pakistanske venner. Etter Pakistan står Nepal og Katmandu på programmet. Derfra skal gutter og sykler fraktes med fly til India.
– På grunn av mangelfull infrastruktur vil nok Pakistan og Kina gi oss de største utfordringene på turen, mener Jan Terje, i tillegg til Burma, hvis vi slipper inn.
Ruten i India er ikke kjent, men målet er den Burmesiske grensen. Hvorvidt de lykkes med å få de nødvendige tillatelsene fra myndighetene her gjenstår å se. Lysten til å reise gjennom dette lukkede landet mangler i hvert fall ikke. Når de etter hvert når fram til Thailand, med båt eller på hjul, skal de ha en velfortjent jule- og nyttårsfeiring. Noen dager utpå nyåret går turen inn i Kam­bodja og et besøk i den eldgamle tempelbyen Angkor Vat står først på programmet.

Spennende tur gjennom det indre Kina
Videre går ferden inn i Laos og deretter inn i Kina. Målet er havnebyen Shanghai. Turen gjennom det indre Kina blir en ekstra spennende utfordring. Her er ikke utviklingen kommet så langt som rundt de store byene, og turister er et mer sjeldent syn. Fra Shanghai går turen videre med båt til Sør-Korea og deretter Japan.

Skiller lag i Japan
Etter å ha reist rundt i Japan skiller gjengen lag. Kai og Frode har hyret seg på som mannskap på et bilfraktskip som går til USA. Øistein og Jan Terje drar tilbake til Thailand for å slappe av der med venner og familie fram til våren 2008. Planene til de to USA- farerne, er å kjøre kyst til kyst på Route 66, før sykler og mannskap tar fly hjem til Norge. En gang i mai 2008.
- Hvor stort er budsjettet for utflukten? - spør vi til slutt Kai Frøsaker, før han sammen med kameratene og etter en solid thailunsj, legger av gårde fra Kafé Noi på Nesset:
- Vi regner med i overkant av 100.000 kroner fram til Thailand, Visa-kortene er fylt godt opp, ler han, - vi kan ikke ha med oss mer enn det høyst nødvendige av personlige artikler på syklene. Reserve­deler, medisiner og tørrmat er prioritert. Trenger vi ekstra klær osv. underveis, kjøper vi det lokalt.
Så triller de ned Bækveien, mot gamle E6 og ut i den store verden!
Follo Avis vil prøve å følge med på ferden via nettet og bringe høydepunktene og kanskje noen bilder i kommende nr. av avisen.

GPS og ellers alt av nødvendig elektronisk utstyr, er plassert sentralt på instrumentbordet.

PS! Fortsettelsen av historien kan du lese her

På www.bmw-touring.com kan du selv følge med på denne eventyrferden.

Tekst og foto: Roald Smedbakken