FollAvis SN

Vietnam er bra og Hanoi er OK

PS! Gikk du glipp av begynnelsen av historien, kan du lese den her

- men våre motorsykkelvenner begynner nå å bli lei av å vente på klarsignalet for innreisen i Kina. Guttas visum utløper den 15. februar, så for å være sikre på å unngå forsinkelser, drar de dagen før opp mot grensa, til byen Lang Son. Her merkes årstiden, med bare 7 varmegrader ute, og det samme inne på hotellet. Frode spanderer 2 dollar på ei god lue til bruk døgnet rundt.

Kjøreturen fra Hanoi har gått strykende på brede, moderne veier med liten trafikk.
Kloke av tidligere erfaringer møtte de tidlig opp på grensestasjonen dagen etter. Syklene ble stående igjen på den vietnamesiske siden av grensen mens de stemplet passene ut av Vietnam.
Etter å passert grensen viste det seg at papirene på syklene ikke var kommet fram til kinesiske tollstasjonen. Dette skapte en del virvar med telefoner til kontaktpersonene som skulle ordnet papirene og til den norske ambassaden i Kina. Etter mye fram og tilbake ble det ingen grensepassering den dagen. Kursen ble på nytt satt mot Hanoi, men turen fikk en bråstopp da det viste seg at visumet til Vietnam var utløpt. Men etter lang venting fikk de med lovnader om å kontakte politiet i Hanoi, tillatelse til å returnere dit.

Helg i Hanoi
Vel tilbake i Hanoi lørdag 16. februar, og med utsikter til en rolig helg i byen, før de på mandag kunne sette nesa mot grensa igjen, traff de på en amerikaner som har bodd i landet i 7 år. Igjen ble de invitert med på en god og hyggelig restaurant til mat og drikke sammen med hans venner. Restauranten tilhørte en engelskmann, så det ble en internasjonal kveld med mange interessante historier. Nok et bevis på at uforutsette hendelser og forsinkelser ofte er med på gjøre en reise mer innholdsrik og spennende.

Nok en uke på vent
Det virker som kinesiske myndigheter ikke er spesielt glade for å få besøk av nordmenn på store motorsykler. Etter en uke med venting og diverse museumsbesøk begynner gutta å få beskjeftigelsesproblemer. Tempera­turen har vært nede i +10 grader men er i ferd med å øke til normalt nivå for årstiden. Som tidsfordriv stakk vi en av dagene innom en dataforretning og kom ut igjen med en ny laptop. Trådløs nettilgang finnes på alle kafeer og restauranter i byen, så de slår i hjel tiden med surfing og chatting på internett. Dagene går og Kina virker fjernere enn noen gang.
Det nærmer seg etter hvert påske, og Kai og Frode begynner å innse at Kina forblir umulig å besøke pr. motorsykkel. Kontaktmannen i Kina som skulle sørge for kommunikasjonen med de kinesiske myndighetene har etter en periode med daglig kontakt, ikke latt høre fra seg på noen dager. Etter å tilbrakt nesten en måned i Hanoi, renner nå tiden ut og de to må ta en avgjørelse. De bestemmer seg for å bli fotgjengere og backpackere.

En bitter pille å svelge
Syklene skal sendes til USA og den nærmeste tiden framover skal brukes til å reise litt i Kina, som vanlige turister. En bitter avgjørelse å ta når planen var å bruke syklene gjennom Kina, Korea og Japan. De ville ha vært blant meget få som hadde gjennomført en slik tur. Nå blir problemet å finne en pålitelig transportør av syklene som de har bestemt skal sendes til Los Angeles med skip.
De vil så, etter et par - tre uker i Kina, fly til Los Angeles for å ta i mot syklene når disse ankommer der. Nå blir det plutselig travle dager. De har fått kontakt med en transportør, ”Hanoitrans”, som de har stor tiltro til skal greie oppgaven.

art6_2
Gutta innser at de framover må stole på apostlenes hester og mer eller mindre rutegående framkomstmidler – den første ryggsekken er innkjøpt for 10 dollar.

En pose full av penger
Pakking av syklene starter opp rett etter frokost etter at en representant for ”Hanoitrans” har hentet de på hotellet og guidet de ned til lagret hvor syklene skal gjøres klar for overfarten til USA. Etter denne prosessen har de en mye bedre magefølelse enn da de sendte syklene fra New Delhi til Thailand. Med den 100% seriøse behandlingen de har fått av ”Hanoi­trans” lar de like godt dette firmaet også ordne med billettene til Beijing. Alt måtte betales i lokale valuta
og i sedler, så etter besøk i banken overrakte de en stor pose med 40.000.000. dong (lokal valuta).
Opplevelsen av denne transaksjonen var såpass sterk at beroligende midler måtte inntas på nærmeste pub, noe som ikke akkurat bidro til å øke saldoen på kontoen, - feiringen var ikke overstått før utpå morgenkvisten.

Tekst: Roald Smedbakken/bmw-touring.com
Foto: bmw-touring.com

 

 

 

3

Ansvarlig utgiver: Ski Papirindustri AS