FollAvis SN

USA tvers

PS! Gikk du glipp av begynnelsen av historien, kan du lese den her

Kai og Frode er nå klare til å krysse dette store kontinentet, noe de har gledet seg til i lang tid.

art7_2
Kai er klar for å krysse kontinentet.

Morgenen 20. april er tid for å starte på turens siste store etappe – San Francisco – New York
Med en solid frokost hos husverten som ballast, legger de mot dagens mål – Morro Bay langs kystveien Highway 1. Dette er en rute de er blitt anbefalt av mange og de skulle ikke angre på det valget. Både utsikten langs veien og veiens beliggenhet langs den vakre kysten med nydelige svinger som virket skapt for motorsykkelcruising, medførte at det ikke nådde dagens mål– Morro Bay. Det ble for mange fotostopp underveis. Overnattingen skjedde på et ikke nærmere spesifisert motell. Neste dags mål er Santa Barbara.
Frokosten på motellet dagen etter ble raskt unnagjort og turen fortsatte langs den vakre kysten. Dette var det siste de så av havet før de ankommer New York. De bestemmer seg etter noen mil, for å ta en avstikker langs noen skikkelig svingete bakveier. Ikke alle mestrer svingkjøring like godt, noe de skulle få bevis for noen svinger senere. En motorsyklist hadde kommet med for stor hastighet inn i en sving, dratt av veien, og inn i en stolpe. Ingen livstruende skader, men fyren trengte hjelp for å komme videre, så det ble ca. en times forsinkelse. Senere på dagen skulle de oppdage at selv om de er i et kjempestort land er det alltid muligheter for å treffe kjentfolk. Under en kartlesepause stoppet en annen motorsyk­list i veikanten. Det viste seg å være Arild som guidet dem i LA og Hollywood. Han var ute på søndags­tur.

Offroadtrening med komplikasjoner
Dagens overnattingsmål var Rawhyde Adventure, en ranch som arrangerer motorsykkeltrening for offroadsykler over 600 ccm, – Arild bestemte seg likegodt å følge med dit. Det skulle vise seg å bli en hyggelig og rimelig opplevelse. De ble godt mottatt og både mat, drikke og overnatting var gratis. Det ble en lang kveld ved leirbålet med hyggelig samvær og gode historier. Eieren av ranchen, Jim Hyde startet skolen etter å ha vært hos BMW i Tyskland for grunntrening. Han samarbeider også med nordmannen Helge Pedersen, som er en kjent person i motorsykkelsammenheng. Dagen etter ble de invitert til å prøve seg litt i terrenget. De store syklene skulle vise seg være litt ”tungrodde” å håndtere under slike forhold. Etter et hopp over en kul, landet Frode litt forkjært og veltet med brask og bram. Motoren tålte tydeligvis ikke ”smellen” og ville ikke gå rent lenger. Etter lunsj takket gutta for seg, og kursen ble satt mot nærmeste BMW- forhandler. Etter at Frode hadde forklart problemet tok det mekanikeren ikke mer enn 5 minutter før feilen ble funnet. Det viste seg at styringsenheten til forgasseren hadde løsnet, og da denne ble dyttet på plass gikk motoren nesten like rent som før velten. Gratis var det også. Dagens egentlige mål var Las Vegas. Underveis besøkte de Hoover Dam, en kjempedam med en demning som er 220 meter høy. Etter noen timer her drar de videre til Las Vegas hvor de tar en tidlig kveld på et billig motell.

art7_3
Kult! Like store hender som Arnold.

Et døgn i Las Vegas
Kasinoer, show og raske brylluper er vel det de fleste forbinder med Las Vegas. Byens har også verdens tetteste forekomst av hoteller. Det vil ta deg ca. 288 år å overnatte på hvert hotellrom i byen. 9 av verdens 10 største hoteller finnes her. Med ca. 30 millioner turister hvert år overgår den vel de fleste av verdens byer på det området også. Kai og Frode endte etter noen timers sightseeing på en utendørs karaokebar full av hemningsløse amerikanere. Eventuelle fravær av sangstemme eller gehør gjorde ingen forskjell – å ha det mest mulig gøy var hensikten. Tiden i et slikt ellevilt selskap gikk fort og før de greide å karre seg til hotellet, var neste morgen et faktum.

Opp i høyden
Neste dags etappe brakte globetrotterne fra sommerlige forhold med 27 varmegrader, til forhold som minnet sterkt om norsk vinter. I 2700 meters høyde følte de seg nesten hjemme med snø og kald vind. Veiene derimot er som skapt for motorsykkelkjøring og de kommer til et område som heter Bryce Canyon. De oransje, røde og hvite klippene i denne nasjonalparken er et velkjent postkortmotiv fra Utah og en unik og flott naturopplevelse. Årtuseners erosjon og forvitring har omgjort det porøse fjellet til fantastiske skulpturer. Indianere har bodd i området i tusenvis av år. Den første hvite mannen som bosatte seg her var mormonerpioneren Ebenezer Bryce i 1875. Det langt mer berømte Grand Canyon ligger litt lenger syd i samme område, men i nabostaten Arizona. Etter å ha reist rundt i parken og sett den fra mange forskjellige utkikkspunkt overnattet de på et motell rett utenfor området.
Neste dag fortsetter turen østover gjennom noe av den fineste naturen de har sett på hele turen. Den flotte naturen fikk mye oppmerksomhet, og det ble en rekke fotostopp underveis. Dette førte til en sen ankomst til dagens mål, småbyen Kayenta hvor det i tillegg skulle vise seg å være vanskelig å få et sted å overnatte. Det var arrangementer i byen som tiltrakk seg en del tilreisende, men rett over midnatt kunne de sjekke inn på overnattingsstedet. Kayenta er en by i Navaho Nation og det er forbudt å selge alkohol der.
Den sene innkvarteringen ga de en forsinket start på neste dag og frokosten ble inntatt ved Mexiacan Water, hvor de i tillegg traff et eldre, amerikansk ektepar som etter hvert både fant en rute de kunne ta videre og i tillegg spanderte lunsj. Det er nesten vinterlige forhold her oppe i over 3000 meters høyde. Dagens mål er en gammel gruveby - Telluride. Byen har etterhvert blitt et skieldorado, nesten på høyde med Aspen i Colorado.

Enda høyere
Ved frokostbordet neste dag fikk de høre at en av byens borgere var savnet i den norske fjellheimen nylig, nok et bevis på hvor liten verden er. Turen videre fortsatte i nordøstlig retning gjennom et alpelignende landskap og de kom etter hvert til turens nest høyeste pass så langt – Monarch Pass på 3450 meter. En varm tanke ble sendt til Vegard Ulvang for hans utmerkede ullundertøy. Da de kom fram til Canon City var de slitne etter en dags kjøring under de kalde forholdene og tok en tidlig kveld.
Frokosten dagen etter på en av byens caféer var over all forventning og en god start på dagsetappen som startet ved byens severdighet – Royal Gorges Bridge som ligger over en canyon på 321 meter. Her er det også en park og en taubane. På veien videre til Granby City passerer de en del bisonokser og mange flokker med rådyr. De måtte stadig bremse opp for å unngå påkjørsler. Tallrike kadavere langs veien vitnet om at trafikken krevde sitt. På denne strekningen satte de også ny ”nestenrekord” i høyde med Hosir Pass 3520 meter over havet. I kveldens mål, Granby City, fikk de for første gang i USA 2 soverom til disposisjon.

Nebraska
Turen ned fra Rocky Mountains ble avsluttet langs en 4-5 mil lang grusvei som førte de inn på USA´s svar på Autobahn – Interstate 80. Her er det langt mellom svingene og gutta fikk fort erfare at sammenlignet med Autobahn, var det noe mer politi både på veien og i lufta. Etter å ha blitt observert og målt til å ha kjørt i 80 miles i 75 milessonen, vanket det en forholdsvis hyggelig prat med politiet og de slapp unna med en advarsel. Litt lenger utpå dagen fant ut at de måtte ha et avbrekk fra den monotone kjøringen, og de besøkte et museum for amerikansk pionerhistorie- noe som var en positiv opplevelse. De tok også en avstikker til en liten midtvestby – Hastings hvor de besøkte en Pizza - Hut restaurant for å få litt mat i kroppen. Eieren av stedet, Marisa Cardenas spanderte like godt middag på de to. Dette var noe de opplevde flere ganger, når de tok små avstikkere innom disse småbyene. Det vanket både mat, drikke og gratis overnattinger.

art7_4
Frode parlamenterer med en Highway police etter litt for rask kjøring på Interstate 80.

Endeløse dager gjennom midtvesten
Hveteåkre og vindmøller mot en flat horisont, blir fort drepende kjedelig når du tilbringer time etter time på veier som stort sett går rett fram. Målet er New York, men de må oppleve en dag med meget sterk vind og regn, før de etter å ha tilbakelagt ca. 6800 kilometer i USA, kommer fram til utkanten av verdensmetropolen. Her bestemmer de seg for å prøve å finne et overnattingssted i forstaden Patterson. Det viste seg å være et risikabelt valg. De kom seg helskinnet ut igjen, og fant seg et bra hotell i Newark. Herfra skulle de så ta seg inn i ”The big apple”. De tok toget til Madison Square Garden og la i vei mot Time Square og Central Park. Etter hvert meldte tørsten seg og de fant en hyggelig uterestaurant hvor de over litt avkjølende drikke, kom i snakk med et hyggelig ektepar fra California.
Etter denne sigthseeingen fant de ut at New York var en skikkelig storby med stress, høye hus og trafikkaos og returnerte til Newark hvor de avsluttet turen i en lokal bar. Sammenlignet San Francisco ble dette en nedtur.

Frakttrøbbel igjen
Dagen etter var avsatt til sigthseeing med buss og båt, etter frokost var de klar for å la New York få en sjanse til å rette opp inntrykket fra dagen før. En telefon fra mannen som skulle ordne med frakt av syklene fra New York til Oslo forpurret imidlertid hele opplegget. Avtalen de hadde inngått gikk ikke i orden, og det er kun 2 dager igjen til hjemreisen. Sigthseeingen går fløyten, i stedet blir det en masse styr og stress med telefoner til kontakter i Norge osv. for å få ordnet transporten av syklene.

Gardermoen 10 mai
Turen som startet på Kafe Noi på Nesset i Nordby den 15. september i fjor ender på Gardermoen den 10. mai etter 11,5 timers flytur fra USA. Kai og Frode var spente på hvem som hadde møtt fram i ankomsthallen. De ble ikke skuffet, - kjærester, familie og gode venner tok imot de langtidsfarende og etter en kopp kaffe dro de hjem til hver sin familie for å ta igjen litt av nesten 8 måneders atskillelse.

art7_5
Vel hjemme blant familie på Gardermoen.

Tekst: Roald Smedbakken/bmw-touring.com
Foto: bmw-touring.com

 

 

 

3

Ansvarlig utgiver: Ski Papirindustri AS