Tekst og foto: Roald Smedbakken

Oppegård Idrettslags revyer
- en historie med ”bergensk aksent”

Oppegård i mitt hjerte ,- Bjørn med programmene til 15 OI revyer på veggen i hjemmekontoret.

I 1980 kom Bjørn Berentsen til Greverud fra sin hjemby Bergen. Som aktiv idrettsutøver meldte han seg raskt inn i Oppegård Idrettslag. Men bedriftsøkonomen og ”kjuagutten” fra Bergen hadde flere talenter, og i 1983 dro han i gang lagets første revyforestilling på 25 år . Den fikk navnet ”På perrongen” og ble en stor suksess. Grunnlaget for ytterligere 14 suksesser var lagt.

Revystyret i 1983 besto av Sissel Jacobsen, Bjørn Berentsen og Erik Larsen. Sammen med Sidsel Sundbø, Kari Larsen og senere også Raymond Hicks laget de tekstinnhold og dramaturgi selv. De spilte også i de fleste rollene, godt hjulpet av andre entusiaster i nærmiljøet.
Dette ble modellen fremover i 1980 årene – en dugnadsgjeng av tusenkunstnere med røtter i Oppegård Idrettslag, som årvisst kom med nye, kreative og morsomme kommentarer til livet i Oppegård og samfunnet for øvrig.
Det hendte imidlertid at mer profesjonell instruktørhjelp ble hentet inn, - Andreas Diesen bidro blant annet ved en oppsetning.
Gjennom hele åttitallet høstet de applaus for sin lune humor med lokalt tilsnitt. I kronologisk orden var revyene: 1983: På perrongen, 1984: Opp det går, 1985: Take Off, 1986: Vel bekomme, 1987: I syd og gammen, 1989: Revy åttiny, 1990: Revy light, 1991: Det er her det, 1992 Show-i-nisme, 1993: Ti på toppegård, 1995: På`n igjen, 1997: Elleville Vellet, 1998: Rett i fletta, 2001: Up & Og, og i 2003: 20 års jubileumsrevy: Se Opp!egård - en kavalkade over årene fra 1983.

Fra revy til operette
I 1999 skiftet Bjørn spor og ble med i Scenario (sceneartister i Oppegård). Der debuterte han som tenorsanger i rollen som hertugen av Plaza Toro, i Gilbert & Sullivans ope­rette Gon­dol­førerne. Forestillingen ble en kjempesuksess. Resultatet av dette ble at Scenario umiddelbart startet arbeidet med å finne fram til et nytt stykke som kunne tilby Follo-publikum en operette. Forutsetningen var blant annet at stykket ikke hadde vært spilt på lenge og det skulle
gi Scenario etter hvert svært så dyktige deltakere, nye og større utfordringer.
En slik operette var Offenbachs Pariserliv. Den var ikke blitt oppført i Norge siden den første verdenskrig, bortsett fra en nedkortet oppsetning i 1983, ved operaen i Kristiansund.
Under prosjektleder Sven Torne­berg, ble dette nok en suksess for Scenario. I rollen som kammertjeneren Prospere fikk Bjørn ytterligere kompetanse som sanger og ”gjøgler”.
I 2005 var Scenario klar med musikkspillet Ære og berømmelse som bygget på historien om fetterne Peder, Bernt og Carsten Anker. Forestillingen ble en sangmessig suksess for Scenario. Bjørn hadde 5 forskjellige roller. Sven Torneberg skrev teksten til stykket, og forarbeidet til forestillingen tok flere år med besøk i antikvariater, biblioteker, musikksamlinger, museer og på internett.

Kristin Grendal og Bjørn danser flamenco i musikalen Gondolførerne av Gilbert & Sullivan. Alle fotos: Fra Bjørn´s scrapbook.

Rollen som Prospere i Offenbachs Pariserliv ga den nyutdannede tenoren nye utfordringer i 2004.

20 års jubileum med forestillingen: Se Opp!egård. i 2003. Bjørn Berentsen, Ingebjørg Jensen og Anders Lyseggen.

Tekstforfatterne i 1984: Sidsel Sundbø, Bjørn Berentsen, Kari Larsen og Sissel Jacobsen. Raymond Hicks var ikke med på bildet.

Revygjengen fra ”Opp det går” i 1984.

Bjørn beskriver den lokale varianten av joggebølgen på 80 tallet, Gjersjøen rundt i 1984. Alle fotos: Fra Bjørn´s scrapbook.

Årene går – her forfattergjengen fra 1991 under arbeidet med ”Det er her det”. Den besto av: Sissel Jacobsen, Bjørn Berentsen, Trygve Nordby, Raymond Hicks, Sidsel Sundbø, Birger Løvland og Kari Larsen.

Aldri for sent å oppfylle drømmer
Nå har ”kjuagutten” etter hvert blitt pensjonist, men ikke mindre leken av den grunn. Den 26. januar 2006 debuterte han, i en alder av 68 år på Oslo Nye teater, i musikalen West Side Story. Forestillingen ble i løpet av første halvår i år, spilt 95 ganger. Dette var den dyreste oppsetningen i Oslo Nyes historie, med et budsjett på ca.13 mill. kroner. Forstillingen var et fyrverkeri av dans, sang og dramatikk. Kritikkene var i hovedsak overstrømmende, selv om noen mente at forestillingen var preget av vel mye effekter og dramatikk, på bekostning av det følelsesmessige innholdet. For Bjørn, som den glade amatør han til nå hadde vært, betydde det å få spille sammen med skuespillere som bl.a. Anders Hatlo, Gard Øyen, Arlene Wilkes, dansere og sangere i toppklasse, at nok et trinn i den personlige utviklingen var nådd. Etter 5 år med sangundervisning hos pedagogene Helene Ziebarth og Liv Ragnhild Sømme Torneberg fikk han uttelling for sine talenter, i diverse roller i oppsetningen.

Mer teater og sang på gang i Kolben
Førstkommende helg, nærmere bestemt på lørdag, feirer Oppegård Janitsjar 75 år med en jubileumsforestilling i Kolben. Bjørn og Sven Torneberg har for anledningen laget et enakters innslag. Dette består av en musikalsk kriminalkomedie, med kjente helter fra kjente detektivfilmer- og TV serier, fremstilt i tekst, sang og musikk. Idé og dialoger er skrevet av Bjørn og Sven, og musikken er hentet fra kjente temaer fra filmer og TV serier.
Ta en tur i Kolben på lørdag og opplev sang og musikkglede på et høyt plan!
Har du ikke anledning denne helgen kommer en ny sjanse høsten 2007, i Kolben. Da setter Scenario-ensemblet opp musikalen Den Røde Pimpernell, etter Broadway suksessen The Scarlet Pimpernell som har gått der siden 1997. Den er skrevet av Nan Knighton (tekst) og Frank Wildhorn (musikk). Musikalen er aldri tidligere oppført i Norge, og Scenario har fått rettighetene til denne uroppførelsen.
Høsten 2007 planlegger også Oppegårdrevyen en jubileumsrevy
i forbindelse med at Oppegård Idrettslag er 100 år. Det er i tillegg like mange år siden den første revygruppen ble etablert i Oppegård.

Forretningsmann, idrettsut­øver, revyforfatter, skuespiller, sanger m.m.
Bedriftsøkonomen kom som tidligere nevnt til Oppegård fra Bergen i 1980, og idrettslaget fikk et nytt og meget aktivt medlem. Som erfaren hekkeløper på 400 og 800 meter, med blant annet en tredjeplass i junior NM, hadde han mye erfaring å tilføre laget bl.a. som leder for friidretten blant de yngste. Han deltok også i godt voksen alder i flere Holmenkollstafetter på OI laget. Det idrettslige ble etter hvert redusert til langdistanseløping og maraton på ”hobbybasis”- 3 timer og 13 minutter er ingen dårlig tid på helmaraton.
Jeg har snakket med Bjørn om gamle og nye dager. Da jeg i 1981 sammen med en kollega startet eget reklamebyrå i Ski, var Bjørn vår første kunde. Som direktør for Ulferts Mestermøbler i Norge hadde han etablert salgskontor og utstillingslokaler i Vestby. Bjørn var en spennende medspiller i den kreative prosessen og med stramme budsjetter laget vi en del kampanjer med god effekt i markedet. Da Ulferts etter hvert fikk problemer med salget hjemme i Sverige varte det ikke lenge før den negative effekten av dette spredte seg til Norge. Sunnmøres store sønn, Jens Petter Ekornes, kjøpte opp fabrikken og reddet driften foreløpig. Staben i Vestby ble flyttet til Ekornes sine salgskontorer i Oslo med Bjørn som sjef. Reklamekontoen tok samme veien og ble overtatt av Ekornes sine forbindelser. Problemene i Sverige var alvorligere enn først antatt og førte til at Ekornes måtte kaste inn håndkleet og Ulferts forsvant ut av markedet.
Etter noen år i finansmarkedet på Aker Brygge, var han, på begynnelsen på 1990 tallet, tilbake hos oss på Ski med nye oppdrag. Denne gangen som ansvarlig for driften av et gammelt ingeniørfirma på Høvik i Bærum – Caspar Hansen AS, spesialister på bl.a.pneumatisk håndtering av pulverprodukter, med kunder innen blant annet farmasøytisk industri og næringsmiddelproduksjon. Etter å ha arbeidet en stund som økonomisk rådgiver for den gamle ingeniørbedriften, kjøpte han, sammen med en del nøkkelpersoner, firmaet i 1993.
Kontakten og samarbeidet med Bjørn varte fram til bedriften i 2001 ble solgt til det store ingeniørfirmaet Alfsen & Gunderson i Oslo. Oppgavene i disse årene besto i hovedsak i å lage brosjyrer, kundeblader, fagpresseannonser og informasjon. Kanskje ikke de store kreative utfordringene, men ikke mindre interessante av den grunn. Mye takket være Bjørns evner som humørspreder, og til alltid å se noe interessant og positivt i de fleste oppgaver og situasjoner.

Pensjonisttilværelsen er ikke en evig ferie
Da det har gått en stund siden vi sist snakket sammen, var det godt å se at den nå pensjonerte bergenser og gentleman er ”still going strong”. Ikke så veldig overraskende, da jeg hadde hørt om hans innsats i West Side Story tidligere i år.
- Er du fortsatt like idrettslig aktiv som før?
- Jeg har nettopp flyttet til ny leilighet i nærheten av Sognsvann og løper ca. 20 km i Nordmarka, 1- 2 ganger i uken. I sommerhalvåret får jeg også med meg noen runder på Oppegård golfbane når jeg har tid, kommer det ubeskjedent.
- Dette er jo en pensjonisttilværelse litt utenom det vanlige. Hvor mye er planlagt og hva har bare blitt sånn, spør jeg.
- Ved siden av å ha god helse har jeg alltid vært aktiv på fritiden og hatt en spesiell glede av å holde meg i god form, både mentalt og fysisk. Ønsket om stadig å lære meg nye ferdigheter innenfor områder som sang, musikk og teater har vært en viktig drivkraft. Så det er egentlig et resultat av at jeg har vært i stand til holde på med det jeg synes er gøy, selv om jeg har blitt pensjonist.
- Har du andre hobbyer, utover de forannevnte?
- Jazz, pianospill, sykling i marka om sommeren, langrenn og slalom om vinteren. Jeg skaffet meg forresten nye carvingski forrige året, forteller han med dårlig skjult entusiasme.
- Oppegård er fortsatt stedet du vender tilbake til, - tenker du aldri på å flytte tilbake til Bergen?
- Jeg har evnen til å trives der jeg er, og har alltid vært åpen overfor omgivelsene og flink til å søke og å skape kontakt med medmennesker. Men det er alltid hyggelig å besøke hjembyen og de gode vennene jeg fortsatt har der.
- Tanken på å bli Spania-pensjonist, i nærheten av en eller annen golfbane, har den streifet deg?
- De fire årstidene, slik vi har dem i Norge, og vekslingen mellom disse, passer meg og mitt lynne best. Jeg liker de mulighetene som vinteren gir meg til naturopplevelse og fysisk utfoldelse.
- Noen gode råd til oss, som nærmer seg dette for mange, ganske dramatiske skifte i tilværelsen?
- Som nybakt pensjonist nyter jeg selvfølgelig friheten, men jeg har i mitt arbeide vært vant til at hver dag skal ha en agenda. Den kan godt være å ikke ha noe fore i det hele tatt, men det skal være planlagt. Å la tilfeldigheten råde og være likegyldig i forhold til bruk av tid, er en farlig vane. Dessuten mener jeg at nyskjerrighet og engasjement er viktige egenskaper. Og ikke minst - til alle datavegrere: Skaff dere nødvendig datautstyr og lær å bruke epost og internett. Det vil være en forutsetning for å kunne delta både i familie- og samfunnslivet i årene som kommer, kommer det overbevisende fra ”kjuagutten”.

Oppegårdrevyens primus motor og PR mann har 15 års lokalhistorie på ”stueveggen”
Jeg besøkte Bjørn hjemme på Sogn, for å se, og ta noen bilder av bl.a. samlingen med revyplakater og andre trofeer fra ”karrieren” i Oppegård Idrettslag.
Her har han tapetsert en vegg med OI revyer gjennom 15 år.
– Arbeidet med revyene har vært en så viktig del av mitt liv at jeg ikke vil gi meg selv noen sjanse til å glemme gleden jeg hadde av dette, understreker han.