Tekst Frode grefsgård

Barneteater i Ski på 60-tallet

Agnethe Kandahl (Halvorsen), Tord Skonnord og Frode Grefsgård i Snehvit og de syv dvergene.

På begynnelsen av 60-tallet hadde ikke de unge på langt nær så mange fritidstilbud som de har i dag. Selv om det også da fantes organiserte tilbud måtte vi være kreative og finne på det meste selv. Det fantes heldigvis unntak - barneteater.

Det var min mor, Magnhild Grefsgård (døde i 1998) som satte i gang med moroa. Jeg mener å huske at hennes første forestilling fant sted på Folkets Hus helt på slutten av 50-tallet eller på begynnelsen av 60-tallet.
Selv var jeg Jonathan i Egners stykke Folk og røvere i Kardemomme by. Siden gikk det slag i slag med Tornerose, Askepott, De syv små dverger, Barna i Hakke­bakkeskogen, Fanten og kjerringa- men da med Ski Rådhusteater som arena.
Selv om ”modern” sjelden ga meg noen hovedrolle, jeg måtte nøye meg med roller som kokkegutt eller dverg, har jeg utrolig mange gode minner fra denne tiden. Halvparten av Ski

Magnhild Grefsgård, 1964.

Folkeskoles elever må ha hatt en eller annen rolle i en av hennes mange oppsettinger og vært innom mitt barndomshjem i Idrettsveien. Det var der alle øvelsene og terping av replikker foregikk. Hun benyttet puggemetoden og terpet og terpet til replikkene satt klistret i hukommelsen. Her var det ingen ”kjære mor”, skulle du på senen måtte du kunne dine saker. Hun skrev og omarbeidet alltid stykkene litt og satte ofte et lokalt preg på replikkene og personene i stykkene.

Det kunne være alt fra hertugen av Knapstad og kongen av Kråkstad til greven av Skotbu.
På premieredagen var stemningen til å ta og føle på. Vaktmester Halvorsen var alltid mors beste medspiller. Lys på, lys av, teppet opp, teppet ned - Halvorsen hadde bestandig full kontroll. Jeg tror til og med at Halvorsen ved en anledning hadde en liten birolle i Askepott. Etter forestillingene vanket det alltid blomster og superlativene satt løst hos dem som delte dem ut. ØB var som regel på plass og skrev pent om alle!

Knut Aanerud og Linda Langås i Askepott.

Lasse Bjerkerud, Knut Aanerud, Ellen Stokkstad og Stein Koldsland i Askepott.

Sitat fra ØB onsdag 2. desember 1964:

”Askepott-suksess i Ski
Råd­hus­­teater mandag”
Stor premierestemning og morsomt barneteater som savner sidestykke!

De utsøkt flotte toaletter såmanikke, men ellers kunne man fornemme den riktig store premierestemningen i Ski Rådhusteater før teppet gled til side i eventyrspillet ”Aske­pott”. Den store kinosalen var på det nærmeste fullsatt av forventningsfulle barn og foreldre da Ski skoles teatergruppe oppførte sitt skuespill til inntekt for Wenche Myhres barnehospital i Gaza.
Aktørene skuffet heller ikke denne gangen og skuespillet ble en gjentagelse av fjorårets formidable suksess - en opplevelse av de virkelig store uten at noen spesielt skal fremheves i denne forbindelse. Alle uten unntak gjorde en fremragende innsats på scenen med festlige kulisser, malt av altmuligkvinnen som sto bak barnas teater.
Fru Celine Knutsen og fru Magnhild Grefsgård, to av primus motorene ble etter forestillingen overrakt hver sin blomsterbukett av prinsen og Askepott som i stykket til slutt fant hverandre. Fra foreldrene ble Magnhild Grefsgård som takk for innsatsen dessuten overrakt blomster ved Jonn Kolstad.
“Regnskapet etter forestillingen er meget omfattende, og av den grunn er det enda for tidlig å si noe om overskuddets størrelse denne gang. Vi håper imidlertid å ha bragt dette på det rene til neste avis.”

Ja det var gode tider. Selv om min skuespillerkarriere ble avsluttet som kokkegutt i Askepott i 1964, sitter de gode minnene igjen. Spesielt hyggelig er det, den dag i dag, å møte ”medskuespillere” fra den tiden som også satte stor pris på det vi syslet med.

Et forventningsfullt publikum venter på at teppet går opp for Snehvit og de syv dvergene.