FollAvis SN

langhus
Det første stasjonsbygget og plattformen, ble bekostet av Langhusboerne selv. Kilde: www.yttereng.no

Da Langhus fikk egen stasjon
For 90 år siden tok tre framsynte karer fra Langhus, Jens Kværner på Roås, Olaf Ruud fra Foss og Kristian Ramstad initiativet til få laget et jernbanestoppested på Langhus. Fra Smålensbanens åpning i 1879 var Langhusboerne henvist til Oppegård eller Ski stasjon.Statsbanenes øvrige tjenester. Planleggingen startet med at man ønsket å bygge en 50 meter lang plattform.

Etter en avtale med Norges Statsbaner, skulle prosjektet bekostes av tiltakskomiteen. Disse kostnadene ble beregnet til 250 kroner + ervervelse av nødvendig grunn til stoppestedet. Hilda Langhus avsto nødvendig grunn, mot at hun slapp å betale sin del av kontantutlegget. Prosjektet ble satt ut i livet og i 1919 var plattformen ferdig. NSB ønsket etter hvert at det også skulle bygges en ekspedisjonsbygning. Denne ble kalkulert til kr. 1200, ”hvilket beløp er forutsatt at være jernbanen uvedkommende” som det ble uttrykt den gang. Langhusfolket måtte med andre ord selv bekoste dette også.

Dyrtiden på begynnelsen 1920 tallet sørget imidlertid for å mer enn firedoble dette beløpet. Når dette etter forholdene imponerende bygget, stod ferdig i november 1923, hadde det belastet de 25 Langhus­familiene med til sammen 5295 kroner. Dette ble over 200 kroner pr. familie og for mange var dette et tungt økonomisk løft. Trange kår på grunn av dyrtid, og dårlige avlinger et par år, gjorde ikke situasjonen bedre.

I forhold til dagens bygning var nybygget lokalisert på motsatt side av jernbanen.
Tiltaket og prosessen rundt dette hadde nok skapt et større samhold i bygda. I innkallingen til det siste møtet i komiteen heter det: ”Samtidig agtes dannet en Welforening”.
Dette var den spede starten på en ny æra for Langhus, som etter hvert skulle få en betydelig utvikling av store boligfelt og næringsområder.

Utbedring av stoppestedet og en bedre togordning
Hussaken la beslag på mye av foreningens tid og ressurser. Men NSB dukker stadig opp i protokollene. Det var ønskelig å få oppført et godshus og privet. For å få til dette var vellet villig til å bekoste det hele, mot at jernbanen skaffet materialer. Venterommet var kaldt og trekkfullt. Foreningen jobbet også energisk for å bedre togforbindelsen. Som det står i årsberetningen fra 1928: ”Togordningen har man havt meget arbeide med, flere skrivelse er sendt statsbanene, deputasjoner er reist til Oslo og mundtlig fremført befolkningens ønsker for jernbanestyret. Det har sett helt håpløst ut altsammen, inntil nu endelig vaare ønsker og krav er imøtekommet”.
En annen sak foreningen var opptatt av var planene om et dobbelt spor. Det ble tatt kontakt med de andre velforeningene i området inn til Hauketo for at de sammen kunne påskynde planene. Tross iherdig innsats skulle det ta 10 år, før dobbeltsporet kom til Langhus.

 
 
 

 

3

2

1

Ansvarlig utgiver: Ski Papirindustri AS