FollAvis SN

 

Sport/Idrett

Starten på en æra i Skis historie
– Ski Turn og Idrætsforening

Ski idrettslags historie er lang – i februar fylte laget 87 år. Vi har bladd litt i noen av lagets jubileumsskrifter opp gjennom årene, for å se hvordan det hele begynte, og hvordan det utviklet seg i tiden fra 1919 til 1940.

Blant en del unge gutter som drev med turnøvelser i lokalene til Sleipnæs Møbelfabrikk var det flere som tidligere hadde vært med i idrettslag. Disse var bl.a.: Carl Cristoffersen, Harald T. og Halfdan Ruud, Bjørn og Hans Sleipnæs, Marian Kleveland, Ove Brenna, Hagbart Rohjan. Disse guttene tok initiativet til å starte en turn- og idrettsforening og på et konstituerende møte i Folkets Hus den 19. februar 1919- under navnet Ski Turn og Idrætsforening, ble foreningen startet med det formål å drive med turn og friidrett.
Interessen blant ungdommen var stor og foreningen fikk fort mange medlemmer. Fra myndighetenes side var det mindre forståelse og det kom uttaleser som at ungdommen ”kunne drive idrett i potetåkeren og i høyonna” og liknende, mer matnyttige beskjeftigelser. Foreningen ble startet for turn og friidrett, og rett etter stiftelsen var brødrene Halfdan og Harald T. Ruud i gang som instruktører med 2 turnpartier i salen på Folkets Hus, 2 ganger i uken. Her var det bare partier for menn, kvinnene kom med noe senere – i 1921.
Harald T. Ruud instruerte ”elitepartiet”, som besto av ungdom som hadde gjennomgått rekruttskole, og Halfdan Ruud var instruktør for det andre. Penger til apparater ble skaffet ved ”tigging” og dugnadsarbeide av medlemmene. Innkjøp av kasse, bukk og svingstang beløp seg til kr. 40.00.

Den første revyen trakk fulle hus og bidro til bedre økonomi
Allerede den første våren ble det arrangert revy i Folkets Hus. Den var en suksess med fulle hus. Økonomien ble som følge av dette, såpass romslig at man kunne gå til innkjøp av trampoline og turnmatte til det ”fantastiske” beløp av kr. 700.00. Den første turnoppvisningen ble holdt allerede i pinsen samme året av ”elitetroppen ” og både skolestyre og herredsstyre var innbudt. Oppvisningen gjorde lykke og den ble gjentatt ved revyen litt senere på våren.
Vinteren 1919 – 20 var ekstra kald og siden turngruppen selv måtte fyre i salen på Folkets Hus, ble det ofte så som så med treningstid og interessen for turningen ble lidende under dette.

Da damene kom med ble det fart i turningen
På høsten 1921 kom damene i gang med turningen og det ble straks mer aktivitet. Så snart den nye Samfunnsbygningen var bygget ferdig, flyttet turningen dit og man fikk tilgang til middelskolens turnapparater som besto av ribbevegg, tau, bommer og hest.
Harald T. Ruud var instruktør i samfunnsbygningen til og med 1923, etter dette overtok Sigurd Sørhus. Han var deretter instruktør for gutter og menn fram til 1929.
Damepartiet hadde bl.a. frk. Austen fra Ås som instruktør i tiden fram til 1929. I de 2 påfølgende årene var det ingen aktivitet på damesiden, men høsten 1931 ble gruppen rekonstruert, og under den nyutdannede instruktør frk Ellen Hemsen startet en ny æra i laget. Frk. Hemsen var en usedvanlig humørfylt og energisk dame som på kort tid satte sammen flere partier for smågutter og jenter, eliteparti for damer og mosjonsparti for fruer og herrer. Turnaktiviteten på Samfunnshuset var formidabel.
I 1934 arrangerte laget sitt første kretsturnstevne. Det ble et meget vellykket arrangement som høstet lovord både blant deltakere og presse som betegnet det som det beste i kretsens historie. De neste par årene var preget av stor aktivitet med vellykket avvikling av, og deltakelse i mange store arrangementer i kretsen.
Høsten 1937 skjedde imidlertid en katastrofe som rammet turningen i særlig grad. Samfunnshuset brant ned til grunnen og alt utstyr, apparater og inventar gikk med. Avbrekket i aktivitetene ble kort. Allerede 3 uker etter brannen var det full sving i turningen igjen. Skolebestyrer Dietrichson stilte salen på Follo Landbruksskole til disposisjon. Men lokalet var lite og laget slet også med dårlig økonomi, 1938 ble derfor et tungt år for laget. I 1939 og fram mot krigens utbrudd lykkes man tross problemene med lokaler og dårlig økonomi å holde et høyt idrettslig nivå og 1939 ble et av lagets beste år med stor aktvitet. På kretsturstevnet på Ullevål stadion maktet man å stille med 28 deltakere. Et blandet parti med 12 damer og 2 menn deltok ved Lingiaden i Stockholm. En minnerik opplevelse for deltakerne. Problemene med treningslokaler løste seg i 1940. Da fikk laget treningslokale i den store gymnastikksalen på Realskolen. Dette ble en kortvarig glede da krigen og okkupasjonen satte en stopper for det hele.
Sommeren 1940 ble det dannet et damehåndballag etter en vellykket oppvisning av 2 gjestende lag fra Oslo. Dette ble også stoppet litt senere.
Den flotte utviklingen fikk altså en brå stopp, men i årene etter krigen og fram til i dag har jo utviklingen vært fantastisk.

Turningens administrasjon i fra starten fram til 1940
1920, 21 og 22: Harald T. Ruud
1923: Ove Brenna, Barbro Myhre
1924: H. Holm, Gunnar Andersen, Ove Brenna
1925: Karsten Kristoffersen, Reidar Lybæk, Eli Ouli Hansen
1926: Karsten Kristoffersen, Barbro Myhre, Eli Ouli Hansen
1928: Gunnar Andersen, Ingeborg Giltvedt, Finn Sleipnæs, Hans Brenna
1931: Inger Sleipnæs, Ingegerd Five, Inger Braarud
1932: Inger Sleipnæs, Liv Schønberg, Kirsten Bjørnstad
1933: Milly Christophersen; Ruth Schumann, Åse Larsen
1934: Milly Christophersen, Astrid Pedersen, Inger Sleipnæs
!935: Milly Christophersen, Georg Narten, Astrid Pedersen
1936: Astrid Pedersen, Ingegerd Five, Georg Narten, Rolf Skonnord
1937: Astrid Pedersen, Herborg Augestad, Sigrid Strand
1938: Astrid Pedersen, Herborg Augestad, Sigrid Strand
1939: Astrid Pedersen, Georg Narten, Målfrid Viken

Vi gjør oppmerksom på at en del damer, etter å ha giftet seg, skiftet etternavn:
Sleipnæs til Løchen, Five til Bieltvedt, Schjønberg til Gunbjørgrud, Augestad til Rieber Stødle og Strand til Finstad.

Fotball og friidrett
Som navnet tilsier skulle fotball være Ski Turn og Idrætsforeningen uvedkommende. Dette fordi fotballklubben allerede eksisterte og man ikke ønsket å konkurrere med denne. Det viste seg imidlertid at begge klubber hadde de samme medlemmene og fotballklubben gikk allerede i 1920 inn i Ski Turn. Friidretten startet også opp i 1920, men det ble ingen fart i dette før Follo Fri Idrettskrets ble stiftet i 1926.
Boksing, tennis, sykling og skøyter var idretter med kortere eller lengre levetid i tiden før krigen.

Foreningens viktigste inntektskilde: Revyene
I startåret 1919 ble det spilt ikke mindre enn 4 revyer: Fra stasjon til Folkets Hus 1. ste og 2. utgave, Bygderassia og Hva stemte du. I flere år ble det spilt 2 revyer i året- til sammen 26 revyer i tiden fra 1919 til 1933. I de siste 6 årene før krigen var det ingen revyoppsettinger.
Det var ikke bare turnforeningen som nøt godt av hva disse revyene innbrakte av midler. Både Skimt, Sanitetsforeningen og Ski Røde Kors fikk nyte godt av ensemblenes prestasjoner, ved at de stilte seg til rådighet ved de forskjellige foreningers arrangementer.
Revyenes tekstforfatter var i de første årene Harald T. Ruud, senere kom Rolf Pytterud, Bjørn Sleipnæs og Sigurd Sørhus til. Torolf Sleipnæs og enkelte andre leverte også bidrag.
Den faste arrangementsstaben besto i den første tiden av: Harald T. Ruud, Hjørdis Sleipnæs (senere fru Hafslund), Bjørn Sleipnæs og Rolf Pytterud. De ble assistert av Alf Eliassen, Marian Kleveland, Trygve Nore og Odd Thorvaldsen. Av disse var Bjørn Sleipnæs en vesentlig bidragsyter i hele førkrigsperioden.
Vi har her konsentrert oss om kjernen i den spede starten det store idrettslaget som i dag heter Ski Idrettslag. Historien fra 1945 til i dag, med den utviklingen som har vært disse årene, er et eventyr som fortjener litt mer plass enn et par sider i Follo Avis.

 

Tekst: Roald Smedbakken
Kilder: Ski idrettslags beretning ved jubilèene 19/2 - 1949/69.

 

   

 

 

Ansvarlig utgiver: Ski Papirindustri AS