Den ene av de to guttegruppene. B.rekke, nr 6 fra v: Bjørn Myrvoll. F.rekke, nr 1 fra v: Johan Ruud. Foto: Arkiv.

Jernbanebarn på eventyrlig tur til Frankrike i 1948

Det hele startet med en annonse i bladet Jernbanemanden. I samarbeide med De Franske statsbaner oppfordret NSB barn av norske jernbaneansatte å søke om å få være med på en 5-ukers tur - alle utgifter dekket bortsett fra lommepenger. Først med tog til Paris så videre med tog rundt i Frankrike. I alt 60 barn/ungdommer (30 jenter og 30 gutter) i alderen 12-17 år fikk ved loddtrekning tilbud om å være med. Fra Ski skulle Bjørn Myrvoll og Johan Ruud bli de heldige. Fra Kolbotn var Sverre Christiansen og Per Lundberg de lykkelige ”vinnerne”. Fra Ås fikk Ragnar Volden være med.

”Mimrestund” på Ustvedthuset i Ski. Fra v. Sverre Christiansen (Kolbotn), Bjørn Myrvoll (Ski) og Johan Ruud (Ski).

Mimretreff på Ustvedthuset 27. mars
For første gang etter den fantastiske turen i 1948, møtes Myrvoll, Ruud og Christiansen, tre svært oppegående pensjonister, på Ustvedthuset i Ski. ”Satt opp” med sort/hvitt-bilder, enkeltvis og i album, kaffe og ferske vafler tar det ikke lang tid før de tre karene er i mimremodus. De husker det meste, omtrent ned til minste detalj. Men detaljer var det nok ikke den gangen. I 1948 var dette store opplevelser som brant seg solid fast i barnesinnet.
Turen startet i Oslo fredag 9. juli 1948. Spente og smånervøse var de nok alle foreldrene som sendte sine poder på tur ut i et fremdeles krigsherjet Europa. Selv i dag er en utenlandstur på 5 uker ikke noe man tar så ofte. Men de visste nok hva de gjorde arrangørene både i Norge og Frankrike. På den tiden hadde NSB en meget høy stjerne i Norge og ingen tvilte på at ikke alt ”skulle gå som på skinner”. Alle fikk utlevert et tettskrevet A4 ark med nyttige franske gloser som skulle hjelpe dem til å kunne si - takk for maten, kan du si meg veien til ....., jeg er fra Norge o.s.v. Sammen med noen reiseledere var alle klare for det store utland. Franskmennene hadde sendt det beste de hadde av vogner til Oslo for å hente barna. Setene i vognene hadde grønn plysj av beste kvalitet. Franskmennene hadde til og med sendt med egen kokk for å varte opp de norske ungene!

Brødskalker og kjeks til sultne tyskere
På veien nedover mot Paris, og spesielt i Tyskland, bar alt tydelig preg av krigen og all elendigheten den hadde ført med seg. Krigsruinene lå som perler på en snor gjennom hele Tyskland. Spesielt godt husker de den totalt utbombede storbyen Hamburg. Kölnerdomen var også totalt utbombet og ødelagt. Johan Ruud husker spesielt en episode hvor de kastet brødskalker og kjeks ut av togvinduet til folk som befant seg nær skinnegangen. ”Folk hev seg over godsakene og mange av dem vinket takknemlig tilbake. Men vår gavmildhet medførte også triste hendelser som da to eldre menn sloss som hunder om en brødskalk vi hadde kastet ut. Det skulle ikke så mye til for å gjøre krigstrøtte og sultne tyskere både glade og aggressive i 1948. All denne elendigheten vi så på vei nedover gjorde følgelig et meget sterkt inntrykk både på meg og på de andre som var med. I Frankrike var det mye bedre, men at landet hadde vært gjennom en storkrig, var det ingen tvil om.”
Christiansen kan i tillegg fortelle om gamle damer som lette etter kull i de store slagghaugene tyskerne etterlot seg når de renset fyren på de store damplokomotivene.
Vel fremme i Paris, og etter et spennende opphold der på et par dager, ble barna delt inn i 2 grupper. De 30 jentene ble sendt til en SNCF (Franske Statsbaner) ferieleir nær Paris. Guttene ble delt inn i to grupper på 15 i hver. Den ene gruppen tok turen sydøst-over til SNCF leiren Vert Bois (grønn skog) nær Toulon ved Middelhavet. Derfra hadde de utflukter til Rivieraen og til Marseille med øya Chateau dÍF.
De andre gruppen dro sydvest-over til kysten av Vendée, til en SNCF-kjempeferieleir, til underleiren Camp Bretagne. De også med utflukter derfra. Etter 14 dager byttet gruppene leir, og så, etter 2 uker, møttes alle i Paris.

Fra Sverre Christiansens fotoalbum. Reiseruten er møysommelig tegnet inn på kartet.

”Tilbake som helter”
Etter 5 uker i det store utland bar turen tilbake til Norge. Vel hjemme ble de nærmest tatt imot som helter av venner og klassekamerater. På den tiden var du en globetrotter om du hadde vært en tur i Strømstad. Da kan man bare forstille seg hva det ville si å ha vært med på det de norske ”jernbaneungene” hadde fått være med på. Det var ganske enkelt veldig stort!
Så er det på tide å la de tre bereiste pensjonistene få mimre i fred. Follo Avis takker Bjørn Myrvoll, Johan Ruud og Sverre Christiansen for en hyggelig time på Ustvedthuset.

Frode Grefsgård