Hebekkmåsan – fra arbeidsplass til utfartssted

VENSTRE: Her ser vi Ragnar Torstensen som hjelper Alf Olinius Kristiansen med torvstikking i 1925. Etter at torven ble stukket ut i passende blokker, ble den satt til tørk og oppbevart i hyttene på måsan. Torvstrøet ble brukt av bøndene, vesentlig som strø under dyrene i fjøs og stall.
HØYRE: Birger Kristiansen og Thomas Fosshaug har hentet torv på Hebekkmåsan. De er fotografert i 1939, på rasteplassen som lå der Måsaveien og Nybrottsveien møtes i dag.

”Fattigmanns Finse eller fattigmanns Geilo” var et kjent begrep for Ski - og spesielt for Hebekk-folk fra 1940-tallet og framover. Her kunne sola nytes og skiføret holdt seg godt utover våren. Ungene kunne more seg med skilek og aking i skråningen ved Bollerudåsen mens foreldrene koste seg i sola. Nå begynner skogen å dominere mye av det åpne myrlandskapet, men fortsatt gir terrenget en spesiell opplevelse av være et helt annet sted enn 100 meter fra bebyggelsen i Myrveien.

På det meste var det rundt 100 torvhytter på Hebekkmåsan. I mer enn 50 år (1900 – 1950 årene) drev Nordby Torvstrølag torvuttak på myra.

En kikk i Ski Historielags bildesamling kan bidra til litt ”heimstadkunnskap” fra en ikke så fjern fortid. Fra Hebekk og spesielt Hebekkmåsan og skogen omkring, finnes en del bilder fra begynnelsen av 1900-tallet og fram til utbyggingen av Hebekk i 1960-åra.
Den store myra nord for tettbebyggelsen på Hebekk var i første halvdel av forrige århundret preget av en jevn aktivitet med stikking og lagring av torv. På det meste var det rundt 100 torvhytter som sto på rekke og rad langs torvgrøftene. Det var Nordby torvstrølag som sto for driften og den tørkede torva ble brukt vesentlig som strø i stall og fjøs på gårdene i distriktet.
På slutten av 1950-tallet avtok virksomheten sterkt og hyttene falt etter hvert sammen og forsvant, sakte men sikkert. Men sporene etter torvuttaket er fortsatt godt synlig og stedet er et populært utfartssted for barn og voksne. Stien som går øst/ vest parallelt med veien til Bollerud­åsen, krysses på 8-9 steder av dype dreneringsgrøfter som leder vann ut av myra.
Barna som ferdes der kaller disse for ”hoppebekkene” og de er populære som leke- og hinderløype.

Påskestemning fra 1957. Her ser vi Gunvor Andersen, sønnen Arild og nevøen Kristian Lauritzen sittende på restene av en torvhytte.

VENSTRE: Dette bildet fra 1926 er tatt der Lysneveien og Nybrottsveien møtes i dag. Vi ser Harry Olaussen i skogkanten med stien som førte opp til Hebekkmåsan i bakgrunnen.
HØYRE: Birger Kristiansen stikker torv i 1938.

Dette bildet er fra 1930 og viser Alf Kristiansen (1885-1966) foran huset sitt, Øverland, som var siste hus før Hebekkskogen. Kristiansen arbeidet i mange år med torvstikking på Hebekkmåsan.

De fleste av disse grøftene ender i den såkalte Blåveisbekken som nå kun er synlig noen hundre meter før den går i rør sydøstover, under Myrsletta mot nedre Hebekk.
Bildene er utlånt av, og gjengitt med tillatelse fra Ski lokalhistoriske arkiv.

Tekst: Roald Smedbakken.