Ski Mekaniske Verksted 1920-1996
-en lokal hjørnesteinsbedrift

Sammen med NSB var Ski Mek Verksted den viktigste og største arbeidsplassen i Ski de første 30 årene etter krigen. Bedriften som var eiet av Husebyfamilien, produserte hovedsaklig kjøle- og fryseanlegg til skip, anlegg og husholdninger. De utførte også reparasjoner av kjøleanlegg på skip og i land. Oppdragene kom fra hele verden, de norske skipsrederiene som Wilh. Wilhelmsen, Th. Klaveness, Den Norske Amerikalinje m.fl. var blant de største kundene.


De fem Husebybrødrene, fra venstre: Johannes, Trygve, Gunnar, Asbjørn og Erling.

Fakta om Ski Mekaniske Verksted
Bedriften hadde 200 ansatte i 1957, av disse var ca. 150 ansatt i Ski. Fabrikken ble bygget i 1920, i sydenden av tomten hvor Ski Storsenter er nå. Den ble oppført av gammel murstein fra rivningen av Sirkus Verdensteater i Oslo. Virksomheten ble flyttet til industrifeltet på Ellingsrud i 1976. Her var den lokalisert fram til nedleggelsen i 1996. De opprinnelige bygningene i Ski sentrum ble kjøpt av kommunen for å huse Ski kommunes tekniske etat, og ble blant annet brukt som brannstasjon fram til rivingen i 1994. I 1995 var det nye Ski Storsenter på plass på tomten. Eiere fra 1936 var brødrene Asbjørn, Gunnar, Erling, Johannes og Trygve Huseby. De utviklet tidlig en moderne bedrift på et høyt teknisk nivå. Ski hadde, og skulle også etter hvert få flere tekniske bedrifter som: Br. Johnsen, Johansen & Co. Stansefabrikk, Venditor/Sperry Vickers, Stufa, IKAS, m.fl. Ski Mek. Verksted hadde flere underleverandører blant bedriftene i Ski.


Fra tegnekontoret, nærmest kamera, - Leif Kjus. Legg merke til antrekket: hvit skjorte, knikkers, sportsstrømper, raggsokker og beksømsko. Ca. 1950.


Hjertet i kjøle/frysanlegget – kompressoren.

Kjøl/frysecontainer til bruk i på skip, bl.a. til transport av frukt og grønnsaker.

Stor og moderne produksjon
Gjennom de over 70 årene Ski Mek. Verksted eksisterte hadde den en sentral plass i utviklingen av Ski som tettsted. Som den største arbeidsplassen gjennom de fleste av disse årene, er det mange som har hatt tilknytning til bedriften, og kjenner deler av historien. Vi har lånt en del bilder fra Ski lokalhistoriske arkiv som viser litt hva som ble produsert, om forholdene på fabrikken, og menneskene som jobbet der.
Rederier og skipsindustrien var den største kundegruppen. Men det ble også produsert utstyr til kjøle- og fryseanlegg som ble leiet ut til vanlige forbrukere. Kjøleskap og frysebokser var ikke vanlig inventar i norske hjem de første 10 – 15 årene etter krigen. I Ski var det flere fryseanlegg hvor den halve -, eller hele grisen og annen lettfordervelig føde, kunne plasseres i et betryggende antall kuldegrader. Hjertet i en kjøle- og frysemaskin er den elektrisk drevne kompressoren. Ski Mek. Verksted produserte kompressorer fra 1 og opptil 90 hestekrefter. Dette sammen med produksjonene av kjølesystemer, kabinetter og skap, utgjorde hovedandelen av det som ble produsert ved bedriften i Ski.


Tyttebærplukkere klar for avgang fra Rømskog. Tyttebærturene som ble arrangert av Ski Mek., var populære blant de ansatte. I hvit jakke, knikkers og spasersko sees Odd Eriksen. 1954.

Markedet forandres, - kjøleskap og frysebokser blir vanlig i de fleste hjem
I kolonialforetningene ble det også mer og mer vanlig med kjøledisker og frysefasiliteter. Det samme gjaldt serveringsbedriftene. I tillegg til å levere til disse, produserte Ski Mek. Verksted også kjøleskap og frysebokser til bruk i husholdningene. Utviklingen og salget av kjøleskap og frysebokser til bruk i de tusen hjem, økte i takt med velstandsøkningen. De ble etter hvert allemanns-eie.


En del av staben foran fabrikken, ca. 1950.

Konkurransen fra utlandet legger denne industrien i grus
Her var det imidlertid helt andre konkurranseforhold og krav som rådet, og de norske produsentene ble etter hvert utkonkurrert av større utenlandske produsenter i Sverige, England, Tyskland og USA. Det samme gjaldt de som produserte til skipsfarten og hotell- og restaurantnæringen. I løpet av 1970/80- årene gikk omtrent samtlige norske produsenter av slikt utstyr, over i historien. Det ble også skjerpet konkurranse om leveransene til skipsindustrien og rederiene. For Ski Mek.Verksted ble årene frem mot nedleggelsen i 1996 preget av en langsom nedbyggingsprosess i et synkende marked. En skjebne bedriften ikke var alene om.

Matauk i fritida
I etterkrigsårene ble fritiden på sensommeren og høsten ofte brukt til matauk, som bærplukking i både nære og fjernere skoger. Organiserte tyttebærturer til Rømskogtraktene og Sokna var vanlig. Den private bilparken var beskjeden, så vare- og lastebiler med lasteplanet fullt av folk, var ikke noe særsyn. Buss var nærmest luksus. Ski Mek. Verksted arrangerte fellesturer for de ansatte, bl.a. tyttebærturer til Rømskog­traktene. Det hendte også at firmaets lastebiler ble lånt ut til helgeturer til både nære og litt fjernere mål (se bildene).

Her er Solveig og Odd Eriksen med sønnene Eystein og Tron klare for avgang til Lillehammertraktene med lånt lastebil fra Ski Mekaniske Verksted. NB ”passasjersetet på lasteplanet”. Ca. 1954.

Foto/kilde: Utlånt av Ski lokalhistoriske arkiv/Terje Huseby.
Tekst: Roald Smedbakken