Alarm i Rio de Janeiro
12. juni 1909 ankom et engelsk dampskip til Rio de Janeiro. Skipet rapporterte til havnekapteinen om et større avmastet seilskip som hadde passert i sydøstlig retning for Ilha Grande omkring 60 mil fra Rio de Janeiro foregående natt. Havne­kapteinen innberettet saken til marineministeren som straks gav marinens damper ”Andvada” ordre om å gå ut og tilby seilskipet assistanse. Ved middagstid lettet ”Andvada” anker. Neste morgen fant man seilskipet og slepte skuta til Rio de Janeiro. 13. juni på ettermiddagen ankom båtene Rio de Janeiro havn.
Det avmastede seilskipet var den norske fregatten ”Marita” eiet av skipsreder Karl Bruusgaard og hjemmehørende i Drammen. Beset­ningen var på 20 mann under ledelse av kaptein A. PH. Kolderup. Fullriggeren ”Marita” med drektighet 1629 tonn netto, seilte 1. mai fra Rosario de Santa Fe med en last linfrø med kurs for den engelske kanalen for ordre.

Det fatale uværet
Natt til 19. mai seilte ”Marita” inn i en Pampero. Det voldsomme uværet fylte dekket med vann. Skipet la seg over på siden med stor fare for å kantre.
Kaptein Kolderup vurderte mulighetene for og rette opp skuta. Han besluttet å kappe riggen delvis og som besluttet så gjort. Ved kappingen av riggen tok denne med seg mer utstyr. Når skuta omsider reiste seg stod det igjen 30 fot av riggen og 8 fot av stormasten, fokkermasten med 6 fot av mersestangen med Merserær og Fokkeraaen. Det gjenværende utstyret slang fram og tilbake som følge av den voldsomme slingringen uværet skapte. Dekk og dekkshus fikk store skader av den fallende riggen og livbåtene var skylt over bord med unntak av en. Pumpene ble skadet og var ute av drift. ”Marita” befant seg da på 31 grader sydlig bredde og 49 grader vestlig lengde.

Bilde av "Marita" med nødrigg tatt fra en passerende seilskuta" Lena".

Nødrigg og redning
Da skipet omsider rettet seg opp igangsatte mannskapet arbeidet med å bygge nødrigg samt å lempe over bord omkring 60 tonn av lasten for så fort som mulig å få skuta på rett kjøl for å seile vekk fra uværet. Etter 3 døgn hardt arbeid var 5 seil oppe. Seilføringen måtte hele tiden tilpasses til vær og vind. Skuta drev helt ned til 38 grader sydlig bredde og 51 grader vestlig lengde. Kaptein Kolderup besluttet å arbeide seg opp mot Rio de Janeiro. På grunn av vær og vind var det umulig og nå Buenos Ayres eller Montevideo som lå nærmere. Litt etter litt ble nødriggen tilpasset og ”Marita” seilte etter hvert med 7 seil og gjorde en fart på 4-5 knop under gunstige vindforhold. På denne måten arbeidet ”Marita” seg opp til 29 grader 48 minutter sydlig bredde. En tilbakelagt distanse på ca 900 mil. Her ble ”Marita” tatt på slep av ”Andvada”. Under den strabasiøse seillasen ble ”Marita” 3 ganger praiet av dampere som tilbød assistanse. Kaptein Kolderup var inneforstått om hva ”Salvage” betydde for reder og assurandør. Han avslo alle tilbud med håp om å nå Rio de Janeiro ved egen hjelp. Distansen til Rio de Janeiro var på dette tidspunkt ikke særlig stor og ”Marita” ville med stor sannsynlighet nådd Rio de Janeiro med egen hjelp om ikke ”Andvada” hadde tatt henne på slep.

Styrmann på "Marita" har tegnet i bilder det skjebnesvangre hendelsesforløpet og datert bildene etter som nødriggen ble bygget.

Sjømannskap i fremste rekke
Kaptein Kolderup og hans mannskap viste hva modige og energiske menn kan utrette med små midler og stor faglig dyktighet og erfaring. Selv om situasjonen om bord på ”Marita” var kritisk viste kaptein Kolderup og hans mannskap beslutt­somhet, sjømannskap og dyktighet, de tok de rette grepene. Selv om pumpene var ubrukelige og det kun var en livbåt igjen om bord uten kapasitet til å romme hele mannskapet, valgte de å bli værende på ”Marita” tiltross for tilbud om hjelp fra forbipasserende dampere. De valgte å kjempe for sitt skip og sin last, en kamp, en måned med blodslit for rederi, skute og yrkesstolthet. Det er muligens slike hendelser dikteren Bjørnstjerne Bjørnson hadde i tankene når han ca. 40 år tidligere skrev sangen ”Den norske sjømann”.

Den norske sjømann er et gjennombarket folkeferd
/ : hvor fartøy flyte kan, der er han første mann, / :
På tokt og hjemme her, ved sund og skjær og fiskevær
/ . han har sin gud i sinn og setter livet inn. : /

”Marita” senket under 1. verdenskrig
Marita ble slept til Europa med resterende last etter noen midlertidige reparasjoner i i Rio de Janeiro. Skuta ble gjenoppbygd, rigget og satt i drift.
9 år senere, under 1. Verdenskrig, ble ”Marita” senket under en seilas fra Buenos Aires til Aarhus. Skuta ble torpedert av en ubåt. Mann­skapet med Kaptein Olaf Bjørnstad gikk i livbåtene og kom seg senere vel i havn.

Reidar Johansen, Son