Omgangsskolen i Kraakstad

Den første skolen i Kråkstad ble bygget i 1844. Huset står enda, men er ombygget til bolig. Den ligger ved siden Kråkstad gamle skole.

En dag i omgangsskolen

– fra en skolekrets i Kraakstad i 1890 årene

Skolemesteren, han Johannes og skolegutten han Hans, var kommen seint om kvelden op til gården, og nå lå de og sov på den lange benken som var slien fast til kjøkkenveggen.
Under sig hadde de et vadmelsklede og over sig hver sin saueskinnspels. Midt ute på golvet sto skolekista med låkket oppe. Og der lå det en bibel, Pontopidans forklaring, ihopes med syl og hammer og boksespenner og fløielskasjotten og skoleskjorta hans Johannes.
Skolemesteren, han Johannes våkna først. Han satte seg bort på benken og gjespa høgt. Men så kom han på at han haddde glemt morrabønna. Så knepten henda sine og mumla noen ord, og så i Jesu navn. Så begynten å kle på sig. Først tok han på seg den brune vadmelsbuksa, og under den sorte skoleskjorta, satte han på sig den store vesten. Den hadde det en gang sitti 37 sølvknapper i. Men i et knipetak hadde han pantsatt dem, til han Anders Ski for 4 1/2 riksdaler: Det var den gang kua hans skjeldøde og kona hans lå sjuk. Han Hans, skolegutten, lå fremdeles og sov borte på benken. Det var forresten godt å være fri for den skøierfanten. Han kunne hverken Pontopidan eller fadervår. Men nå skulle han opp. Hans, ropte skolemesteren , vil du op din dovenstokk, din Guds forgagne knekt, vil du op sier jeg. Men han Hans røkka seg ikke. Ja ja vil du ikke, så skal du. Og dermed dro han Johannes opp han mester Erik som lå i skolekista, også drog han til Hans. Da våkna han Hans kan du tru. Han reiste seg op og drog til skolemesteren. Jeg skal lære deg og slå voksne folk, din elendige skolemester. Han Johannes turte ikke å røre han Hans, som var stor og sterk og hadde vært kongens kar. Hu Abigael, kona i huset, kom flyvendes inn i bare stuttstakken. Neimen Hans da, slår du skolemesteren? Ja han slog meg først så. Du får bære deg som folk her i huset. Han Johannes han er utnevnt både av biskop og prest han, skal jeg si dig. Deretter så gjorde hu Abigael opp i peisen og satte ei fyrstikke bort i veggsprunga. Klokka var halv fire om morran og karfolka treska ute på låven alt.
Han Hans og han Johannes fik hver sin bolle med havremelsvilling. Etterpå satte han Johannes sig borte ved peisen for og bøte boksa si. Men han Hans la seg til å sove igjen. Inne i storstua, lå far hennes Abigael, han Kristoffer, han var sjuk og lå og jamra seg. Ute i kjøkkenet sto hønevaglen. Hanen begynte å gale og hønene flaksa. Så hu Abigael måtte lukke op dørene for få hønsene ut. Det var ute i oktober i tresketida, og det var surt og utrivelig. Klokken halv åtte om morran ved dugurdsleite begynte skoleungene å komme. Det var 8 gutter og 6 jenter. De gikk forsiktig over og terskelen og satte sig rundt skolebordet. Alle hadde kakeskiver med mysesmør på. To av guttene kom ikke og måtte være hjemme og hjelpe far sin med å spavende. Og en kom ikke, for han hadde tandpine.

LærerChristian Christopher Berg og hans kone. Bilder utlånt av Ski Bibliotek/ lokalhistorisk arkiv.

Vi skal synge en salme sa skolemesteren. Salmen var av Kingo og hadde mange trimulanter og vendinger. Og skolemesteren satte i veg først, en hel linje foran skoleungene, som kom etter trette og survete i målet. Nå begynte lyset å trenge seg gjennom dører og vinduer og ongene kom mer i godlage. Det var mye hyggeligere her i skolestua end å være hjemme og spavende. Så leste han Johannes en lang bønn fra Postillen. Og så begynte skoleundervisningen. Skolemesteren skrev på tavla, barna kom frem en etter en
for å lære bokstavene. Noen var flinke til å ta sig frem, i sær jentene. Guttene var ikke så interesserte. De hadde tankene mange andre steder. Skolemesteren strødde sand utover bordet for at ungene skulle øve sig på bokstavene. Men det gik nok ikke så bra. For plassen blev for liten, så ungene kolliderte med hverandre. Slik holdt de på utover dagen, da klokken nærmet seg middag. Da var det noen som gikk hjem. Ved et tiden begynte skolen igjen. Men det blev snart for mørkt til å undervise. Det var overskyet. Skolemesteren gikk da over til å fortelle fra historien. Han fortalte om konger og keisere som hadde regjert før i tiden. Om Alek­sander og Napoleon, om kongene fra England og Karl den tolvte. Ja han har jeg sett sa gamlingen i senga. Det beit ikke blykuler på ham. Han måtte skytes med en sølvknapp.
Nei, sa skolemesteren det er ikke sandt, for han falt på sine gjerninger. Begge døtrene sat med hver sin rokk og hørte andektig historiene. Alle var interessert. Han Halvor, manden i huset, sat på krakken i kjøkkenet og lyttet spent på fortellingene, mens han spikket på en del selepinder, og folkene fra låven var kommet inn. Grøtgryta hang i peisen og kokte.
Han Hans skulle følge noen av skolebarna hjem og feide ned alle hønene på hønevaglen så fjæra føik ned i grauten. Ja det var første dagen i omgangsskolen.

Kilder: Follominne 1971
www.home.no.net/ifuruset